Jeg kjøpte den for å bruke de mange Pentax K-mount-objektivene (av forskjellige generasjoner) som jeg bruker på Pentax KP, også på Sony A7r 2 som jeg nylig har lagt til settet mitt. Adapteren er godt laget og består av meget solid metall for strukturen, for koblingen og for bajonetten. Den hakkede ringen av polert metall som er synlig i midten gjør at membranen kan lukkes mellom maksimum og minimum i 11 posisjoner uten referanse. I prinsippet kan du lukke blenderåpningen på et hvilket som helst objektiv, men du vet ikke nøyaktig hvilken verdi det er satt til (bortsett fra selvfølgelig de to ytterpunktene, som tilsvarer maksimum og minimum på det monterte objektivet). Dette gjelder selvsagt den mest moderne optikken uten egen blenderring. Rotasjonen av denne ringen, som i utgangspunktet ønsker å simulere membranringen, er ganske flytende og har små skudd for å lette posisjoneringen så mye som mulig. Jeg har brukt den med forskjellige Pentax APS-C-objektiver, fra de gamle 50 M 1.4 til Sigma 18-35 f/1.8 Art og 17-70 f/2.8-4 C. Alle fungerer perfekt, alltid med grensen , som pålegger de mest moderne modellene et omtrentlig utvalg av membranen. Det er åpenbart ingen elektriske kontakter, så det er ingen Exif-data på optikken og fokus er kun manuell (men A7R2 er utmerket i denne forbindelse). Selve behovet for å fokusere manuelt og uten elektronisk tilkobling hindrer bruken av noen moderne linser, det vil si de der fokusringen ikke virker mekanisk, men via kameramodulen. For eksempel er DA 18-50 WR RE, et veldig allsidig og lett objektiv som jeg personlig setter stor pris på, dessverre ubrukelig fordi det ikke er mulig å fokusere. Bortsett fra denne grensen, som adapteren åpenbart ikke kan løse, er produktet veldig gyldig og lar deg ta bilder av utmerket kvalitet fra optikk designet for et annet merke. Spesielt tilbyr Sigma Art 18-35 fortsatt spektakulære bilder selv om du bruker APS-C beskjæringsmodus (selv om A7R2-sensorens 42 Mpiksler lar deg ta 18 Mpiksler, som fortsatt er gyldige).