Jeg testet det variable gråfilteret fra K&F på et Tamron 28-200mm F/2.8-5.6 DI III RXD-objektiv og et Sony SEL-20F18G, på en nøytral hvit bakgrunn. Siden jeg allerede bruker faste ND-filtre fra K&F og er ganske fornøyd med dem, var jeg nysgjerrig på hvordan dette variable filteret ville prestere. Fordeler med det variable gråfilteret fra K&F: - Betydelig billigere enn å kjøpe flere fastdensitetsfiltre. - Tar mindre plass og vekt. - Ved filming kan blant annet jevne overganger med blenderåpning oppnås uten etterbehandling. - Behagelig følelse. - Håndtak for justering er veldig godt løst. Min konklusjon: Filteret fra K&F oppnår gode resultater, spesielt ved lave stopp mellom 1,5 og 4 f-trinn. Utover det øker imidlertid den ujevne lysfordelingen i kantene av bildet. Dette blir mer merkbart jo kortere (f.eks. ved 20 mm) brennvidden er. Ved 10 f-trinn blir X-effekten også synlig. Fargegjengivelsen er ikke helt nøytral og har et svakt gult skjær, men kan enkelt korrigeres i etterkant via hvitbalansen i RAW-bilder. En vurdering av den innstilte tettheten via skalaen på filteret er bare omtrentlig mulig, noe som gjør det nesten umulig å beregne eksponeringstidene manuelt. Moderne kameraer som Sony a7-serien kan imidlertid pålitelig beregne eksponeringstiden gjennom filteret. For å være rettferdig må det også sies at de nevnte svakhetene forekommer i større eller mindre grad med hvert variabelt gråfilter. Derfor er min anbefaling for ambisiøse fotografer å heller stole på ND-filtre med fast tetthet. I området 1,5 til 4 f-trinn er imidlertid det variable filteret fra K&F ganske brukbart for kvalitativt gode fotoopptak. Spesielt for filmskapere bør K&F være et attraktivt filter til en rimelig pris. Etter min mening er ulempene mindre viktige her. Behandlingen er vellykket på alle måter. Filteret kan betjenes godt uten å berøre glassene med fingrene ved et uhell.